The Magick Heads - Before We Go Under

Dette er en av de flotteste pop-skivene jeg har oppdaget i de senere år, og The Magick Heads kan kanskje sammenlignes med Essex Green eller Belle & Sebastian idet de maler ut sine noe svevende popharmonier. Bandet har dog en umiskjennelig lyd av Dunedin og Flying Nun Records, byen og plateselskapet kjent for band som The Clean, The Chills og The Bats. Dette er da også Robert Scotts sideprosjekt fra The Bats, bandet som fortsatt er aktive nesten 25 år etter debuten. I The Magick Heads er det dog Jane Sinnott som tar av seg det meste av synginga, og resultatet er et band som har et renere og mer klassisk lydbilde enn The Bats.

Before We Go Under var bandets debutalbum, og kom ut i 1995 uten å sette spor etter seg på listene. Ytterligere to album fulgte senere, og i tillegg til en ep og en sjutommer er det alt de ga ut.

Platespilling

You're Too Obscure For Me spiller plater på How Is Annie Releasefestival førstkommende lørdag. Både Youth Pictures of Florende Henderson og Beneva Vs. Clark Nova har ny skive på trappene.

Mississippi Records

Mississippi Records er et amerikansk re-issue label som gir ut utelukkende på limitert vinyl og kassett. De har sluppet nærmere femti utgivelser på vinyl med musikk i en rekke ulike sjangere fra blant annet Thailand, Afrika, Hellas og Nord-Amerika. I tillegg finnes det en serie med miksteiper (kassettene er kun å få tak i fra deres egen platebutikk forøvrig, men kan lastes ned fra ulike nettsider.)


De første utgivelsene på Mississippi var med lokale band fra Portland, Oregon hvor labelen holder hus, men fra det femte slippet ble horisontene utvidet med samleplaten Last Kind Words med førkrigsblues samt en plate med Washington Phillips fra samme periode. Man tror Phillips spilte på et slags miniatyr-piano kalt Dolceola, og det hevdes fra mannen som spilte ham inn at han spilte et instrument som "nobody on earth could use except him." Høres må det i hvert fall.


Jeg er spesielt glad i de mange samleskivene de har gitt ut; I Don't Feel At Home In This World Anymore og Mata La Pena tar for seg blant mye annet jødisk klezmer-musikk, calypso, tex-mex, flamenco og indonesiske ballader. Andre er som nevnte Last Kind Words rettet mot amerikansk førkrigs-musikk, som gospel-platen Oh Graveyard, You Can't Hold Me Always. De to afrikanske samlerne Love is Love og Lipa Kodi Ya City Council har skapt litt kontroverser og opphetet forumdebatt da det ikke var tilkjennegitt på coveret at dette var låter samlet og gitt ut av etnologen John Storm Roberts på åttitallet. Jeg velger å se på det som naivitet og startvansker, da Mississippi såvidt jeg vet har holdt seg innenfor regelene siden den tid. Nevnte skiver er også blant de som er vanskeligst å få tak i da Mississippi da de er gitt ut i lavt opplag, og i Lipa Kodi's tilfelle ikke gitt ut i nytt opplag. Plateselskapet oppfordrer forøvrig til å spre musikken på kassett og digitalt, her kan du finne en god del av dem.


Det nyeste som har kommet fra den kanten er opptrykk av Clara Rockmore's theremin-plate fra 1977 og An Evening With Rev Louis Overstreet, som først ble gitt ut i 1962. Mississippi Records finnes ikke på verdensveven, men om du som meg helst vil ha platene på vinyl kan de bestilles fra Honest Jon's i London.